Selbu Ungdomsskole tildeles Benjaminprisen 2022 for sitt langvarige og systematiske arbeid mot rasisme og diskriminering.

Rektor ved Selbu ungdomsskole, Elin Skrødal sier at «Å få prisen gir motivasjon og inspirasjon til å arbeide videre med menneskerettigheter, demokratiforståelse og medborgerskap. Det er i tillegg en anerkjennelse av et stort arbeid som er gjort over flere år.

Juryleder og direktør for HL-senteret Guri Hjeltnes trekker frem at «Arbeidet som utføres på Selbu ungdomsskole mot rasisme og diskriminering er imponerende og vil kunne være inspirerende for andre skoler. Det var en glede for juryen å løfte Selbu fram som vinner.»

Prisen deles ut på Selbu ungdomsskole 2. februar 2023

Vi gratulerer Selbu ungdomsskole med prisen!

Juryens begrunnelse for vinnerskole av Benjaminprisen 2022

Vet du om en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering? Hjelp oss å vise fram skolens gode arbeid!

Prisen bærer navnet til Benjamin Hermansen som ble drept på Holmlia i 2001. Drapet på ham var rasistisk motivert. Skolene som mottar prisen arbeider aktivt mot rasisme og alle diskriminerende holdninger og handlinger. Prisutdelingen finner sted i tilknytning til den årlige markeringen av den internasjonale Holocaustdagen. Kunnskapsministeren overrekker prisen, og vinnerskolen får en sum på 250 000 kroner. HL-senteret administrerer prisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, med støtte fra Kunnskapsdepartementet.

En foreslått skole blir vurdert for nominasjon etter gitte kriterier. En vinnerskoles arbeid skal være preget av:

• Forankring: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering skal være forankret i skolens langsiktige arbeid.
• Involvering: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering skal involvere alle skolens aktører.
• Synliggjøring: Skolens arbeid mot rasisme og diskriminering skal være synlig i skole og lokalmiljø.

I norsk skole faller arbeid mot rasisme og diskriminering inn under arbeidet med læringsmiljø generelt og elevenes psykososiale miljø spesielt. En vinnerskole arbeider aktivt og uttalt med prisens kjernetemaer. Skolen bør ha konkrete tiltak eller metodikk rettet mot rasisme og diskriminering, som kan inspirere andre skoler i deres arbeid på feltet.

Dette var datoen Benjamin ble drept av nynazister. Det rasistiske drapet rystet Norge. I Oslo anslo politiet at 40 000 mennesker gikk i fakkeltog mot rasisme og til minne om Benjamin. Drapet førte til et sterkt og vedvarende engasjement mot rasisme over hele landet. Minnesmerket over drapet på Benjamin er en påminnelse om at arbeidet mot rasisme må fortsette. Rasistiske ideer og holdninger kommer ikke bare til uttrykk gjennom vold og overgrep, men også i hverdagens ytringer og handlinger. Hvert år deles Benjaminprisen ut til en skole som tar engasjementet og arbeidet mot rasisme og diskriminering videre.

Med bidrag fra «Hva er rasisme» av Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving

Januar 2019 ble publikasjonen 16 år med Benjaminprisen lansert av daværende kunnskapsministeren Jan Tore Sanner. Ved siden av skolenes erfaringer og perspektiver inneholder boken også en fagartikkel om antirasistisk arbeid i skolen, pedagogisk materiell til bruk med elever og skolens personale og bakgrunnsinformasjon om prisens historie. Publikasjonen ble utarbeidet av HL-senteret i samarbeid med journalisten Lars Aarønæs på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Last ned hele publikasjonen her:

Tirsdag 1. februar kom kunnskapsminister Tonje Brenna til Sofienberg skole for å overrekke Benjaminprisen til ungdomsskolen på Grünerløkka i Oslo, som har omtrent 400 elever og 45 ansatte. Brenna roste elevene for bevisstheten de har rundt rasisme og kulturen de har skapt. Brenna, som er Utøya-overlevende og som gikk på samme skole som Benjamin Hermansen, uttrykte en svært personlig takk til elevene ved Sofienberg skole for innsatsen de gjør for et bedre samfunn.

– Antirasisme må gjennomsyre alt vi gjør og alt vi er, sa kunnskapsministeren i sin tale.

Benjaminprisen bærer Benjamin Hermansens navn, og ble opprettet i etterkant av det rasistisk motiverte drapet på ham i 2001. Kunnskapsministeren gikk på samme skole som Benjamin, og drapet fant sted utenfor blokka Brenna bodde i den gangen. Hun takket Sofienberg skole for den jobben de legger ned for inkludering og mot utenforskap.

Mange tenker at arbeid mot rasisme handler om hvordan man tar vare på minoritetselevene ved skolen sin, og dermed at skoler uten minoritetselever ikke kan jobbe godt mot rasisme. Sånn er det ikke. Arbeid mot rasisme og diskriminering er først og fremst holdningsarbeid. Vinnerskolene tar rasismeutfordringene i samfunnet på alvor, og gjør det antirasistiske arbeidet til en del av sin skolehverdag. Les mer om vinnerskolene fra 2021, 2020, 2019 og 2018:

• Sofienberg skole
• Glemmen Videregående skole
• Alvimhaugen skole
• Kuben videregående skole

Foto: Mari Linløkken

Juryen består av

• HL-senteret
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Antirasistisk senter
• Utdanningsforbundet
• Foreldreutvalget for grunnskolen
• Elevorganisasjonen
• Sametinget

Marit Hermansen, lærer og Benjamins mor, var jurymedlem fra prisens tilblivelse og fram til Benjaminprisen 2018 ble tildelt Kuben videregående skole. Marit Hermansen døde i mai 2019. Hennes jurydeltakelse var en viktig del av hennes utrettelige innsats for at skolene skulle bli mer bevisst arbeidet mot rasisme og diskriminering.

HL-senteret er sekretariat for Benjaminprisen. Når fristen for å foreslå skoler utløper, tar sekretariatet kontakt med alle foreslåtte skoler for nærmere informasjon om deres arbeid mot rasisme og diskriminering. Skolenes dokumentasjon gjennomgås nøye av sekretariatet og vurderes opp mot Benjaminprisens kriterier. Sekretariatet nominerer fem skoler. Juryen velger vinneren blant disse fem skolene.

HL-senteret er sekretariat for Benjaminprisen og kan nås på e-post: benjaminprisen@hlsenteret.no

Kontakt

Lars Petlund Breiby: l.p.breiby@hlsenteret.no,

Elise Grimsrud Christensen: e.g.christensen@hlsenteret.no

Mer informasjon finner du på HL-senterets nettsider.